§ 5-6. Overføring til anstalt under kriminalomsorgen


Lovtekst

Lovtekst:

Etter begjæring fra den faglig ansvarlige, jf. § 5-3, kan retten bestemme at den domfelte skal overføres fra tvungent psykisk helsevern til anstalt under kriminalomsorgen, når særlige grunner taler for det. Overføring kan bare skje når den domfeltes sinnstilstand ikke lenger er som beskrevet i straffeloven § 20 første ledd bokstav b og d. Vilkåret om gjentakelsesfare i straffeloven § 62 annet og tredje ledd må fortsatt være oppfylt.

Påtalemyndigheten fremmer saken for tingrett, som avgjør den ved dom. Behandlingen av saken skal påskyndes.

Finner retten at vilkåret om gjentakelsesfare i straffeloven § 62 annet og tredje ledd ikke er oppfylt, skal reaksjonen opphøre, jf. straffeloven § 65.

Fotnote:
0 Endret ved lover 15 juni 2001 nr. 64 (ikr. 1 jan 2002), 14 des 2001 nr. 98 (ikr. 1 jan 2002 iflg. res. 14 des 2001 nr. 1416), 19 juni 2015 nr. 65 (ikr. 1 okt 2015).

Lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern (psykisk helsevernloven) § 5-6
Kilde: lovdata.no

Kommentar

Første ledd regulerer vilkårene for å overføre den særreaksjonsdømte til anstalt under kriminalomsorgen. Sinnstilstanden må ikke lenger være som beskrevet i straffeloven § 20 første ledd bokstav b og d, og det må fremdeles være fare for nye lovbrudd, slik dette vilkåret er beskrevet i straffeloven § 62 annet og tredje ledd. Det må videre foreligge "særlige grunner" som taler for en overføring. Ekstraordinære forhold må gjøre et opphold i det psykiske helsevernet klart urimelig. Ved vurderingen må det legges vekt på hvor lang tid det er gått siden dommen ble avsagt, graden av farlighet, hvilke alternativer til overføringer som finnes, og hvordan et fengselsopphold må antas å virke.

Ved farlighetsvurderingen bør det legges særlig vekt på om hendelser etter domstidspunket bekrefter farligheten. Vurderingstemaet er om lovbryteren er farlig også i tilregnelig tilstand. Først da kan det være aktuelt med overføring til fengselsanstalt. Dersom den særreaksjonsdømte har begått nye straffbare handlinger i tilregnelig tilstand og vilkårene for forvaring er oppfylt, må det vurderes å reise forvaringssak i stedet for å begjære overføring. Overføring etter denne bestemmelsen vil derfor være mest aktuell i de særlige tilfellene der det er tilstrekkelig grunnlag for å konstatere gjentakelsesfare uten at vilkårene for å reise forvaringssak er oppfylt.

Det er den faglige ansvarlige som kan begjære overføring. For å sikre at det psykiske helsevernets syn kommer fram i saken, bør den faglig ansvarlige regelmessig føres som vitne i overføringssaker.

Bestemmelsen er i juridisk teori blitt kritisert for mulig å være i strid med Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) art 5. Høyesterett har avsagt en dom på slik overføring (Rt-2011-1389). Høyesterett kom her til at en overføring ville kunne skje uten å være i strid med EMK (Aslak Syse: Dømt til behandling – Frikjent til fengsel, Nytt i strafferetten nr. 1 for 1997 s 43. flg)

tredje ledd er det fastsatt enklere saksbehandling dersom retten i en overføringssak mener at vilkårene for å opprettholde reaksjonen ikke lenger er til stede. Domstolen kan da beslutte opphør av reaksjonen uten at det er nødvendig med en egen begjæring om dette.

Det er kriminalomsorgen som avgjør hvilken anstalt den særreaksjonsdømte skal overføres til.