§ 48. Autorisasjon


Lovtekst

Autorisasjonsordningen etter denne lov omfatter følgende grupper helsepersonell:

  • a) ambulansearbeider
  • b) apotektekniker
  • c) audiograf
  • d) bioingeniør
  • e) ergoterapeut
  • f) helsefagarbeider
  • g) fotterapeut
  • h) fysioterapeut
  • i) helsesekretær
  • j) hjelpepleier
  • k) jordmor
  • l) kiropraktor
  • m) klinisk ernæringsfysiolog
  • n) lege
  • o) omsorgsarbeider
  • p) optiker
  • q) ortopediingeniør
  • r) ortoptist
  • s) perfusjonist
  • t) psykolog
  • u) radiograf
  • v) sykepleier
  • w) tannhelsesekretær
  • x) tannlege
  • y) tannpleier
  • z) tanntekniker
  • æ) vernepleier
  • ø) provisorfarmasøyt
  • å) reseptarfarmasøyt

Departementet kan i forskrift bestemme at helsepersonellgrupper som ikke omfattes av første ledd, kan gis autorisasjon etter søknad. Ved avgjørelsen skal det legges vekt på hensynet til pasientsikkerhet, innhold og formålet med utdanningen, i hvilken utstrekning yrket utøves selvstendig og hensynet til harmonisering med andre land.

Lov om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven) § 48
Kilde: lovdata.no

Kommentar

Paragraf 48 gir en opplisting av helseyrkene som omfattes av autorisasjonsordningen.

Offentlig godkjenning av helsepersonell omfatter autorisasjon, lisens og spesialist-godkjenning. En autorisasjon er en bekreftelse fra offentlige myndigheter på at de formelle og faglige krav til yrkestittelen er oppfylt. Offentlig autorisasjon gir rett til å benytte beskyttet tittel etter § 74 og er et styringsmiddel for helsemyndighetene, jf. § 3.

Hovedformålet med autorisasjonsordningen er å ivareta pasienters sikkerhet. Ordningen skal sikre at helsepersonellet har nødvendige kvalifikasjoner til å inneha en bestemt yrkesrolle. Det skal også være en sikkerhet for at helsepersonell med en bestemt tittel har en bestemt type kompetanse. I tillegg skal autorisasjonsordningen ivareta søkerens rettssikkerhet og behov for forutsigbarhet.

Rettsvirkning av offentlig godkjenning er i hovedsak at innehaver får en rett til tittelbeskyttelse etter § 74 og at helsepersonellet blir underlagt offentlig tilsyn, herunder at det utøver sin virksomhet i samsvar med de krav som følger av helsepersonelloven. I tillegg innebærer autorisasjon en rekke plikter for personellet og deres yrkesutøvelse. Tilsynsmyndighetene får adgang til å tilbakekalle eller begrense autorisasjonen som ledd i en tilsynssak etter kapittel 11. Dette innebærer i realiteten helt eller delvis yrkesforbud og er et sterkere virkemiddel enn det som følger av adgangen til oppsigelse/avskjed i et arbeidsforhold. I arbeidet med helsepersonelloven var dette er sentralt argument for å videreføre ordningen med offentlig godkjenning av helsepersonell.

Helsepersonellovens krav til forsvarlig virksomhet i § 4 stiller et generelt krav til helsepersonellets yrkesutøvelse, herunder at yrket skal utøves innen rammene av den enkeltes faglige kompetanse. Forsvarlighetskravet gjelder alle som defineres som helsepersonell etter § 3 og uansett om han eller hun har offentlig godkjenning eller ikke.

Autorisasjon er ikke et vilkår verken for å tilsettes i helse- og omsorgstjenesten for å yte helsehjelp eller for å defineres som helsepersonell. Autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning innebærer ikke at innehaveren har metodemonopol eller eksklusiv rett til å benytte særlige behandlingsmetoder eller behandle visse pasientgrupper. Dette kan imidlertid være regulert i særlov eller som følge av organiseringen i helse- og omsorgstjenesten, arbeidsgivers styringsrett, betalingsordninger mv.

Første ledd

Lister opp hvilke grupper helsepersonell som er omfattet av autorisasjons-ordningen og som har beskyttet tittel, jf. § 74. De norske autorisasjonsgivende utdanningene er på ulike nivå, fra videregående skole til høyskole og universitet. Felles for utdanningene er den direkte innretningen på yrkesutøvelse i helse- og omsorgstjenesten med pasientkontakt. Utdanningene inneholder derfor et betydelig innslag av praksisundervisning i tillegg til teoretisk undervisning.

Andre ledd

Fastslår at departementet ved forskrift kan bestemme at helsepersonell som ikke omfattes av første ledd, kan gis autorisasjon etter loven. Bestemmelsen åpner for at Helse- og omsorgsdepartementet kan foreta en hensiktsmessighetsvurdering av om nye grupper skal gis autorisasjon eller ikke. Vilkår som skal vektlegges i denne vurderingen er hensynet til pasientsikkerhet, innhold og formål med utdanningen, i hvilken grad yrket utøves selvstendig og hensynet til harmonisering med andre land.

I henhold til bestemmelsen skal det foretas en hensiktsmessighetsvurdering av om nye grupper skal gis autorisasjon eller ikke. Ved vurderingen står departementet forholdsvis fritt. Sentrale vurderingstemaer er blant annet behovet for å autorisere en eller flere bestemte personellgrupper, personellgruppenes «likhet» med allerede autoriserte grupper, tilsynsmyndighetenes mulighet til å føre tilsyn med nye grupper som autoriseres, gruppens størrelse og utbredelse osv. Det vil også være adgang til å legge vekt på mer praktiske hensyn, for eksempel om man ønsker en utvikling mot stadig flere autoriserte personellgrupper, eller om man ønsker en restriktiv praksis når det gjelder å utvide antallet autoriserte grupper. Ingen personellgrupper har rettskrav på å omfattes av § 48 andre ledd. Dette gjelder selv om vilkårene som eksplisitt framgår av bestemmelsen vurderes å være oppfylt.

Departementet har mottatt en rekke søknader fra nye personellgrupper som ønsker å bli omfattet av autorisasjonsordningen. Samtlige søknader er avslått.