Barn og unge med høy kariesrisiko bør identifiseres tidlig og få tett oppfølging
Sterk anbefaling vil gjelde for de aller fleste pasienter i de aller fleste situasjoner. Uttrykk som brukes er "bør" og "anbefaler". Hvis anbefalingen er så klart faglig forankret at det sjelden er forsvarlig ikke å følge den, brukes uttrykkene "skal" og "må".
Den offentlige tannhelsetjenesten bør ha systematisk samarbeid med aktuelle helsetjenester og andre som kan bidra til at barn og unge med høy kariesrisiko identifiseres så tidlig som mulig.
I samarbeid med pasient eller foresatte bør tannlege eller tannpleier iverksette:
- Forebyggende tiltak
- Ikke-operativ kariesbehandling
- Andre relevante tiltak
Tannlege eller tannpleier bør sørge for at pasienten følges tett opp så lenge det er behov.
Barn/unge med høy risiko for karies identifiseres ved:
- statusundersøkelser/konsultasjoner, se anbefaling vurdering av kariesrisiko ved undersøkelse
- henvisning fra øvrig helsetjeneste, for eksempel helsestasjons- og skolehelsetjenesten, helsestasjon for ungdom og fastleger. Se kapitlet Samarbeid mellom den offentlige tannhelsetjenesten og øvrig helsetjeneste/andre. (Flere anbefalinger kommer i del 2 av retningslinjen.)
- henvendelse fra asylmottak, flyktningkontor og innvandrermiljøer lokalt. Se informasjon om tannhelsetjenester til denne gruppen i Veileder for helsetjenestetilbudet til asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente.
Samarbeidsavtalen med helsetjenesten/andre bør blant annet omfatte:
- henvisning av barn og unge som kan ha forhøyet kariesrisiko til den offentlige tannhelsetjenesten
- tannhelsetjenesten sender epikrise til henviser
- rutiner for gjensidig informasjon/opplæring
Se også kapitlet om Systematisk samarbeid mellom den offentlige tannhelsetjenesten og øvrig helsetjeneste/andre virksomheter
Vær oppmerksom på grupper som kan omfatte mange med forhøyet kariesrisiko. Det kan være barn/unge:
- med innvandrerbakgrunn (barn født i utlandet eller barn født i Norge med foreldre som er født i utlandet)
- ved asylmottak
- med langvarige helseutfordringer og/eller habilitetsbehov
- ved sykehus/andre institusjoner eller under kommunal omsorg
- som er under barnevernets omsorg, for eksempel i barnevernsinstitusjoner
- som har vært til tannbehandling under generell anestesi
- som har søsken med kariesrisiko
Vurder flere tiltak og iverksett dem raskt:
- Hjelp barn/foresatte til å utvikle gode tannhelsevaner. Benytt metoden Motiverende intervju
- Gi opplæring i tannpuss med fluortannkrem (og eventuelt tanntråd)
- Appliser fluorlakk som forebyggende tiltak og behandling av initialkaries.
- Utfør fissurforsegling som forebyggende tiltak og behandling initialkaries.
- Vurder ekstra fluoridtilskudd for hjemmebruk.
- Vurder profesjonell tannrengjøring.
- Er det grunn til å mistenke mishandling, overgrep eller omsorgssvikt? Hvis ja så inntrer meldeplikten, se kapitlet Opplysningsplikten ved mishandling, seksuelle overgrep eller omsorgssvikt
- Utarbeid en plan for oppfølging og behandling, og tid for neste statusundersøkelse.
Innvandrerbefolkningen er en heterogen gruppe
se Folkehelserapporten - Helsetilstanden i Norge 2018.
Definisjoner:
- Innvandrere er personer som er født i utlandet, og som også har foreldre som er født i utlandet.
- Innvandrerbefolkningen omfatter både innvandrere og personer som er født i Norge med to innvandrerforeldre.
- Flyktninger er personer som fyller kravene til å få beskyttelse i Norge.
- Personer med flyktningbakgrunn omfatter flyktninger og familiemedlemmer av flyktninger som har fått opphold i Norge.
Som gruppe er innvandrerbefolkningen heterogen. Det er store forskjeller mellom innvandrergrupper og innad i innvandrergruppene, når det gjelder utdanningsnivå, kunnskap og språkforståelse, norskkunnskaper, sosioøkonomisk status og botid i landet. Forskningsgrunnlaget viser sosiale forskjeller i tannhelse hos barn i Norge som er relatert til strukturelle familieforhold som etnisk bakgrunn, foreldrenes utdanning og inntekt.
For å gi et godt tilbud som ikke oppfattes stigmatiserende, er det viktig å sikre god informasjon og kommunikasjon i møtet med barn/foresatte.
Barn og unge med karies eller risiko for å utvikle karies bør følges opp, og det bør særlig legges vekt på et godt samarbeid med foresatte. Innvandrere med kort botid har mindre kunnskap om helsetjenesten og det norske systemet, og kan trenge mer tilrettelagt informasjon.
Forskningsgrunnlaget påviser sosiale forskjeller i tannhelse hos barn i Norge, og at strukturelle familieforhold (etnisk bakgrunn, foreldrenes utdanning, inntekt), foreldrenes egne tannhelsevaner og holdninger til tannhelse har betydning for kariesutvikling blant barn.
Tannhelsetjenesten kan ikke endre/påvirke strukturelle forhold, men kan i samarbeid med barn og foresatte bidra til å bedre tannhelsen og redusere sykdomsrisikoen. Tidlig intervensjon, virkningsfulle tiltak tilpasset det enkelte barn, og tett oppfølging, vurderes å være en effektiv «pakke» som er basert på forskningsgrunnlaget i andre anbefalinger i retningslinjen.
Det er mye tannhelse å vinne ved effektive tiltak for barn med høy kariesrisiko, og det er besparende.
Den offentlige tannhelsetjenesten har et lovpålagt ansvar for å iverksette forebyggende tiltak og gi god behandling slik at barn oppnår så god tannhelse som mulig, jamfør tannhelsetjenesteloven § 1-3, § 2-1 og FNs barnekonvensjon artikkel 24 (barneombudet.no). Det er et helsepolitisk mål å redusere sosiale ulikheter i helse.
Fordeler og ulemper
Fordeler:
- oppnår tidlig kontakt
- kan iverksette forebyggende tiltak tidlig
Ulemper:
- kan oppleves stigmatiserende for noen
Det vurderes at fordelene veier opp for ulempene.
Kvalitet på dokumentasjonen
Lav.
Verdi og preferanser
Det antas ikke å være noen betydelig usikkerhet eller variasjon med hensyn til hvordan folk verdsetter de viktigste utfallene.
Den relative viktigheten av utfallene er vurdert etter en skala fra 1-9:
- Karies: 9
- Munnhelse: 9
- Stigmatisering: 1
Ressurshensyn
Tiltaket gjøres i dag i varierende grad. Anbefalingen om systematisk samarbeid for å identifisere risikobarn tidlig, kan gi behov for økt tidsbruk i en innfasingsperiode.
Forskningsgrunnlaget er basert på systematiske søk og inkluderer fire systematiske oversikter. I tillegg er to doktoravhandlinger fra Norge vurdert til å være relevante (Skeie 2005, Wigen 2011), samt Folkehelseinstituttets rapport «Sosial ulikhet i helse: en norsk kunnskapsoversikt» (2014 og 2018).
Systematiske oversikter
Castilho et al 2013 inkluderte 13 studier. Oversikten hadde lav metodologisk kvalitet, og konkluderte med at foreldres tannhelsevaner hadde betydning for karies blant barn.
I Hooley et al 2012 var 55 studier inkludert. Oversikten hadde middels metodologisk kvalitet. Den vurderte 22 forskjellige foreldrerelaterte faktorer, og konkluderte med at flere foreldrerelaterte faktorer har betydning for kariesutvikling blant førskolebarn, spesielt utdanning, inntekt og etnisk bakgrunn.
I Kumar et al 2014 var 36 studier inkludert, hvorav 22 hadde moderat, 11 lav og tre god metodologisk kvalitet. Oversikten hadde middels metodologisk kvalitet. Tema for oversikten var oral helse relatert til livskvalitet hos barn og ungdom. Konklusjonen var at barn fra familier med høy utdanning og god familieøkonomi hadde bedre tannhelserelatert livskvalitet.
En oversiktsartikkel av Schwendicke et al 2015 ble vurdert til å ha god metodologisk kvalitet, med metaanalyser og GRADE-tabeller. Oversikten inkluderte 155 studier med 379 798 deltagere (barn og voksne). 88 studier ble utført i høyinntektsland. Resultatene viste at lav sosioøkonomisk status (inntekt, utdanning og yrkesbakgrunn) hadde sammenheng med høyere karieserfaring. Funnene var konsistente i alle studiene. På grunn av kvaliteten på studiene ble forskningsgrunnlaget vurdert til å ha lav til veldig lav kvalitet.
Doktoravhandlinger (Skeie 2005, Wigen 2011) og kunnskapsoversikten «Sosial ulikhet i helse» (FHI 2018), viser at det er sosiale ulikheter i tannhelse hos barn i Norge. Strukturelle familieforhold (etnisk bakgrunn, foreldrenes utdanning), foreldrenes egne tannhelsevaner og holdninger til tannhelse har betydning for kariesutvikling hos barn.
Dokumentasjon av søk 1 – Identifisering av grupper med dårlig oral helse (PDF)
51. F. Schwendicke, C. E. Dorfer, P. Schlattmann, L. Foster Page, W. M. Thomson, S. Paris. Socioeconomic inequality and caries: a systematic review and meta-analysis. Journal of dental research. 2015. 94. 1. 10-8. 10.1177/0022034514557546.
97. S. Kumar, J. Kroon, R. Lalloo. A systematic review of the impact of parental socio-economic status and home environment characteristics on children's oral health related quality of life. Health and quality of life outcomes. 2014. 12. 41. 10.1186/1477-7525-12-41.
111. M. Hooley, H. Skouteris, C. Boganin, J. Satur, N. Kilpatrick. Parental influence and the development of dental caries in children aged 0-6 years: a systematic review of the literature. Journal of dentistry. 2012. 40. 11. 873-85. 10.1016/j.jdent.2012.07.013.
140. A. R. Castilho, F. L. Mialhe, S. Barbosa Tde, R. M. Puppin-Rontani. Influence of family environment on children's oral health: a systematic review. Jornal de pediatria. 2013. 89. 2. 116-23. 10.1016/j.jped.2013.03.014.
175. MS Skeie. Dental caries in children aged 3-10 years. Longitudinal and cross-sectional studies. Thesis. University of Bergen 2005. 2005.
176. TI Wigen. Caries risk indicators in children. Maternal and family conditions in pregnancy and early childhood and dental caries development. Thesis. University of Oslo 2011.
Helsedirektoratet (2018). Barn og unge med høy kariesrisiko bør identifiseres tidlig og få tett oppfølging [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (sist faglig oppdatert 29. januar 2019, lest 24. januar 2021). Tilgjengelig fra https://helsedirektoratet-helsenett-xpqa.enonic.cloud/retningslinjer/tannhelsetjenester-til-barn-og-unge-020-ar/forebyggende-tannhelsetjenester-og-oppfolging-av-barn-og-unge-med-risiko-for-tannsykdom/barn-og-unge-med-hoy-kariesrisiko-bor-identifiseres-tidlig-og-fa-tett-oppfolging